Ski-NM 2023

Rolle: Dette var et gruppeprosjekt, der alle tok del i alle metodene i hver fase.

Oppgaven: Vind IL og Gjøvik kommune som arrangerte Ski-NM 2023, ønsket å bygge stolthet og eierskap med stort besøk av lokalbefolkningen, og økt aktivitet hos lokal service og handel. Slik suksess kunne føre til et godt rykte og rekruttering av medlemmer.

En utfordring Vind IL sto overfor var blant annet innen universell utforming. Vi valgte først å se nærmere på veifinning og navigering, og tilretteleggelse for barnevogn og rullestol.

Gjennom prosessen utforsket vi målgruppene barnefamilier med vogn, rullestolbrukere og folk med bevegelsesutfordringer. Innsiktsfasen innebar en spørreundersøkelse, skrivebordsundersøkelser, feltbesøk, tjenestesafari og intervjuer.

Nøkkelinnsikt:

Det er tungt å gå med barnevogn og sannsynligvis rullestol i mye snø.
Varierende tilrettelegging for f.eks. barnevogn i byggene på stadion.
Barnefamilier så behov for nok boltreplass, få køer og aktiviteter for barna.
Rullestolbrukere så behov for nær parkering og hardpakket snø på stier, som er brede nok. I tillegg en tilskuerplass med god sikt og at det er mulig å være sammen med folk de kommer med.
Ønske om muligheter for å varme seg, f.eks. tepper.
Det kunne være en fordel med sitteplasser ved stiene for hvilepauser, samt en form for hjelp opp bakker.

Bilder fra tjenestesafari med barnevogn på stadion.

Definering:

Problemstillingen vår ble til slutt: "Hvordan kan vi bedre tilgjengeligheten på stadion for personer med bevegelsesutfordringer under Ski-NM 2023?"

Vi utfomet personas med tilhørende scenario og brukerreise. Deres bevegelsesvansker handlet om en brukket fot, kols og dårlige hofter/bein grunnet alderdom.

Idéutvikling:

Flere idégenereringsmetoder ble brukt for de tidligere og den endelige problemstillingen (med ulike målgrupper). Noen ideer vi trakk fram var:

Noen som går rundt ved løypene og selger enkel mat og drikke.
Pop-up telt med kioskvarer.
Tydelig skilting.
Hardpakke snøen eller legge f.eks. matter på stiene.
Markert vei for forskjellige retninger.
Reservere plasser for parkering og premieutdeling.
Å spre publikum.
Kortere avstand mellom sitteplasser.
Revurdere plassering av gangveier og stier.

En kombinasjon av flere ideer førte til sone-inndelinger av stadion med de viktigste fasilitetene i hver av dem. Disse var kiosk, sitteplasser, toaletter, varmetelt og bålpanner. Dette for å redusere gå-avstander, kø-dannelser og bekymring/stress-følelser. Ideen kunne medføre en bedre opplevelse av å være der og bringe flere opp dit alle dagene, samt øke salg av varer.

Prototyping og testing:

Vi brukte løypekart over stadion til hjelp for å tenke ut hvor det var mulig å definere noen soner i frohold til nok plass og god sikt. I co-design økter med personer i målgruppen snakket vi om antall soner og hvor, hvilke fasiliteter de tenker at trengs mest, og plassering av de ulike fasilitetene i sonene.

De definerte sonene ble prototypet ved å laserkutte MDF-plater som ble limt sammen for å se omtrentlig terreng, og deretter malt. Fasilitene ble laget i foamboard og spraylakkert. I tillegg ble det utformet et digitalt kart over stadion.

Sonene fikk også tildelt forskjellige navn for å gi de identitet og gjøre de enklere å huske og referere til. Det var dessuten tiltenkt imøtekommende soneverter som kunne bistå med blant annet valg av sone for deres behov og ønsker.

Testing av soner og plassering av fasiliteter.

Utspilt scenario til en personas med løsningen vår.

Forbedring:

Det hadde vært tidsbesparende å snakke med UU-eksperter tidlig, for å diskutere valg av målgruppe og problemstilling.
Det kunne vært nyttig å få med en fra målgruppa opp til stadion for å gjøre vurderinger sammen med oss på det faktiske stedet.
Videre kunne vi tenkt mer på den økonomiske siden, selv om vi så på dette som svært gjennomførbart.
En løsning for å gjøre det lettere å komme seg opp bakker kunne blitt utviklet mer, enn å kun ha soneverter til hjelp. Det kom bl.a. fram at skråplan er bedre enn trapp for de som er dårlig til beins.

Læringsutbytte:

Flere metoder for å skape mer empati for brukergruppen. Mye gjennom autoetnografisk forskning.
Å bruke personas, scenarier og brukerreiser hyppigere til fordel for utviklingen av løsning.
Universell utforming kan være utfordrende og komplekst. Lærte mer om temaet, regler og ordbruk for funksjonsmangfold gjennom prosessen.

Til toppen